Åpent brev til Nessa Nordtun

Bemanningskrisen i barnehagene er ikke et varsko om hva som kan skje. Den skjer nå.Barna får ikke den tryggheten og omsorgen de har krav på. Ansatte strekker seg til bristepunktet. Dyktige folk gir opp og forlater yrket.

Dette er ikke bærekraftig. Dette er ikke kvalitet. Dette er krise.

Barn som forteller om vondt i magen. Det er ingen de kjenner som kan hjelpe på do. Barn som gråter ved levering. De må plutselig leveres ute i en helt uoversiktlig setting, fordi det ikke er nok ansatte til at det er trygt å være inne. Ansatte som opplever å måtte si “vent litt” hele dagen, og aldri får tid til å være til stede. Leken som blir avbrutt før den får begynt, fordi ansatte må fokusere på å “få dagen til å gå rundt”. Toalettbesøk eller bleieskift som må utsettes, fordi det ikke er nok ansatte til stede. Barn som allerede nå må formes inn i en gruppe de kanskje ikke helt passer inn i, fordi de ansatte ikke har nok ressurser til å ta vare på dem som individer.

Hva gjør opplevelsen av utrygghet med barna våre, når vi vet at barnehagen legger grunnlaget for hele resten av livet?! Satser vi ikke på barna nå, må vi betale for dette igjen og igjen i fremtiden.

Vi trenger handling nå, ikke flere utredninger, ikke flere fine ord. - Lovfestet grunnbemanning som faktisk fungerer i hverdagen. - Fullfinansiering av normen med øremerkede midler - Tid til tilstedeværelse, omsorg og lek. - En plan for å stoppe frafallet og rekruttere tilbake de som har sluttet.

Barnehagene er fundamentet i utdanningsløpet – men fundamentet raser.Det er på tide at du griper inn, før vi treffer bakken!